Big Bang: Enkelt sagt, 'Fakta er feil'
Denyse O'Leary; 25. mai 2017
(Oversatt herfra )

Bilde 1 Universets forløp -siden tilblivelsen

Om vi skriver"Big Bang Theory" i et søkefelt, kobler det oss umiddelbart til den lange (debut 2007), utrolig populære CBS-situasjonskomedien, en postmoderne vinkling på livene til Caltech-fysikkstudenter. Den konvensjonelle betydningen av begrepet, vårt univers’ opprinnelse, som begynner med en liten singularitet -for øyeblikket tidfestet til 13,8 milliarder år siden, er et rent annet valg/'treff'.

Selv "relativitet " kan ikke matche popkultur-suksessen: Den første treffet jeg prøvde, tilbød å definere begrepet, som om det virkelig betyr noe.
Men Big Bang er upopulær blant kosmologer. Det overlever på bevis alene. Og dessverre betyr bevis mye mindre enn det pleide å gjøre.

Vitenskapshistorikeren Helge Kragh forteller oss at astronomen Fred Hoyle preget ordet "big bang" i 1949: "Ironisk nok ... for å karakterisere den slags teori som han mislikte mye og kjempet mot til slutten av livet sitt ... Som Hoyle sa i et intervju i 1995: 'Ord er som harpuner. Når de går inn, er de svært vanskelig å trekke ut.” I 1949 hadde han beskrevet teorien som "irrasjonell".

Bilde 2. Fred Hoyle skiftet syn.

Men i 1965 gjorde bevisene for ettervirkninger (-fra den kosmiske mikrobølgebakgrunnen) den irrasjonelle teorien til et tydelig faktum. I det året annonserte New York Times "Signaler impliserer et ‘Big-Bang' Univers", noe som visselig bidro til å introdusere begrepet for et stort publikum. Så førte det også til et skifte i livssyn hos Hoyle.

Kragh forteller oss: "Mange mennesker føler at" big-bang "er et uheldig navn, ikke bare på grunn av sin tilknytning til en tidligste eksplosjon, men også fordi det er en slik uverdig etikett for den mest betydningsfulle hendelsen noensinne i universets historie."

Uverdig, muligens. Men det er neppe den eneste grunnen til at baktalerne ikke likte (og ikke liker) den. Arthur Eddington (1882-1944) utbrøt i 1933 : "Jeg føler meg nesten en forargelse over at noen skulle tro på det - bortsett fra meg selv." Hvorfor? Fordi "Begynnelsen ser ut til å presentere uovervinnelige vanskeligheter, med mindre vi er enige om å se på den som oppriktig overnaturlig." Andre brøt inn og gjorde det klart at hovedproblemet ikke er med bevisene, da eller nå, men med åpenbare konklusjoner. {Grunnen til betenktheten kan du se bl.a. her -oversetters tilføyelse.}

Bilde 3. Skumle implikasjoner -for noen

Som Stanfords ‘Encyclopedia of Philosophy’ bemerker, "En naiv eller ideologisk lesning av det 20. århundres kosmologi kan regne ‘big bang’ kosmologi for å gi ny støtte til teismen, og alternativer som ‘steady-state’ kosmologi som ateistiske tilbakeslag." Ja, muligens. Oppføringen viser beleilig det poenget de søker å avvise: Femti års krig mot ‘Big Bang’ går ikke bra for krigerne.

Vi blir nå fortalt at det er mer ved universet enn Big Bang - her. Og at vi ved hjelp av fysiker Sean Carroll kan spekulere vilt om hvordan det var før Big Bang -her. En nylig teori er avhengig av en kvantestrøm -her, av "hypotetisk masseløse partikler." Eller et holografisk bilde fra en annen dimensjon –her.

Det høres ut som en fyr som forklarer hvorfor han ikke kan betale sin leie. Bare den siste setningen betyr noe.

Om du er interessert i det som måtte være Fininnstilt i Big-Bang øyeblikket, se her.

Tager: astronomi; Kosmologi; Big Bang.